 |
||||||||||||
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
||||||||||||
- Det er masse flott musikk å finne i de seriene. Særlig i «Spektralsteinene». I en av westernscenene benytter brødrene Dal seg av Ennio Morricone. Også vi har noen Morricone-inspirerte partier på «Easy tensions».
Oliver og Svein framstår som to sjangeråpne musikkelskere. De snakker varmt om for lengst glemte artister fra 1930-tallet. Og de innrømmer glatt at platesamlingene varierer fra pop og rock til jazz og klassisk. Og de synes begge at Paul McCartney har fått urimelig mye kjeft. - Fyren er en strålende bassist og låtskriver. Og han har humor. Skulle bare ønske han snart kunne gi ut «McCartney III», påpeker de to.
Sjøl betrakter de Sleepyard som et gründerband. - I bunn og grunn lager vi musikk for oss sjøl, musikk som vi ikke finner andre steder, sier brødrene.
Årets album gis ut på eget selskap - og selges i et utvalgt antall platebutikker og snart også på internett. - Tidligere var vi på Marit Karlsens Trust Me Records, men der måtte vi gjøre masse kompromisser. Det passer oss dårlig.
<<< forrige
Bandets langsiktige strategi er å bygge seg opp sakte, men sikkert. Og Kersbergen-brødrene håper også å kunne jobbe mer med filmmusikk i framtiden. Sleepyard bidro med musikk til «Monstertorsdag», noe som åpenbart har gitt mersmak.
Og de to liker å utfordre seg ved å trekke inn og bruke til dels eksotiske instrumenter. Svein Kersbergen spiller blant annet med gitarplekter på pianostrenger på årets album.
Men en ting misliker de to: Veldig mainstream radiopop.
- Her forleden måtte jeg be sjåføren på bussen om å skru ned musikken, forteller Svein Kersbergen. - Han spilte noe helt forferdelig masete souldisco.
- Hvordan reagerte bussjåføren?
- Han skrudde ned. Helt på sin plass. Jeg betaler på bussen. Da må det også gå an å forvente en smule service.
Kjetil Wold, Stavanger Aftenblad
